Idrettskader

Akutt behandling for nesten alle akutte skader er P.R.I.C.E.S.

  • Protection(beskyttelse)
  • Rest(ro/hvile) Ice(is)
  •  Compression(kompresjon)
  •  Elevation(hevelse av skadeområdet)
  •  Support (beskyttelse mot nye skader)

Les mer

MANIPULASJON:

Manipulasjon er en fysisk manøver som er designet for å øke bevegelsen i leddet, enten gjennom ikke-thrust teknikker (mobilisering) eller thrust teknikker (manipulasjon). Disse teknikkene behandler dysfunksjoner av det neuromuskuloskeletale systemet, ved å redusere smerte og øke leddets bevegelsesutslag og kvaliteten av denne rørelsen.
Den internasjonale kiropraktor foreningen definerer en spinal manipulasjon slik: karakterisert av en spesifikk thrust anlagt på den virvel, der man bruker deler av virvelen og nærliggende strukturer.
Petterson og Bergmann definerer manipulasjon som: en form av manuell terapi, som involverer bevegelse av leddet utover dens normale fysiologiske beveglesesbarriere, men ikke over dens anatomiske barriere. Dette kan gjøres med alle ledd. Det som egentlig skjer, er at man får en utstrekning av kapselen i leddet, noe som fører til ett negativt trykk. Dette fører til en lekkasje av gass som gjør at man kan høre et leddknepp.
Manipulasjon kan enten utføres med store generelle kontaktpunkter (hånden f.eks) eller med så lite kontaktområde (fingre f.eks) som mulig. Bevegelsen utføres med maksimal hastighet, minimal bevegelse og så lite kraft som mulig. Hensikten med manipulasjonen er, om mulig, smertefritt å normalisere den passive og aktive bevegelsen. Indirekte vil dette også reflektorisk minske smerter og spenninger i muskler som kan ha oppstått på grunn av bevegelsesinnskrenkningen.

MOBILISERING:


Et alternativ til manipulasjon er mobilisering, som også er en måte og behandle ledd på. Mobilisering er en spesifikk og leddnær tøyning. Det benyttes liten kraft og langsomme bevegelser for å oppnå normal funksjon i leddet. I den hensikt å normalisere funksjonen i en rygg, et bekken eller ekstremitetsledd bruker naprapaten, som alternativ til manipulasjonen, mobilisering. Naprapaten tar også her grep med hendene over leddet og blokkerer uønskede bevegelser i det aktuelle leddet samt i de øvrige leddene.
Ønsket bevegelse tas så ut innenfor eller ved den fysiologiske bevegelsesbarrieren for leddet, uten at det legges til noen impuls.
Pasienten får deretter aktivt delta i et isometrisk motarbeide med de muskler som forhindrer ønsket bevegelighet. Effekten av motarbeidet er senespolenes hemmende effekt på muskeltonusen. Dette drar man nytte av ved den påfølgende avslappingen da den ønskelige bevegeligheten passivt tas ut.

TRIGGERPUNKTSBEHANDLING:

Myofaschiale triggerpunkter har under de seneste hundre årene hatt flere ulike navn. Noen eksempler som kan være verdt å nevne er muskelknuter, tenderpoints, myalgi, myos, muskelreumatisme og muskelbetennelse.
Et triggerpunkt er et hyperirritert punkt i en spent muskelstreng. Den muskelen som strengen er en del av, kan for øvrig være helt avslappet. Det hyperirriterte punktet finnes i muskelvevet eller i det bindevevet (faschia) som omgir muskelen. Et triggerpunkt er alltid palpasjonsømt, og kan gi projisert/referert smerte til en annen del av kroppen, samt såkalte autonome fenomen. De autonome fenomenene formidles via det autonome nervesystemet og kan medføre eksempelvis økt svetteaktivitet.
Den smerten som projiseres fra et triggerpunkt, projiseres alltid til et bestemt sted avhengig av hvilken muskel som er påvirket. Eksempelvis projiseres smerten fra et triggerpunkt i m. trapezius pars descendens alltid mot nakke
og / eller tinning, aldri ut i arm. På samme måte projiseres smerten fra et triggerpunkt i m. infraspinatus, alltid ut til skulder og / eller arm, aldri til tinning.
Triggerpunkter er noe alle mennesker før eller senere vil rammes av. Det er faktisk slik at de fleste av oss stadig går omkring med triggerpunkter uten å kjenne til det. Et triggerpunkt kan nemlig finnes uten å gi symptom (latent triggerpunkt). Punktet vil hele tiden finnes der, og kan ved en ytterst liten irritasjon aktiveres og utløse de karakteristiske symptomer man får av dem.
Statistisk sett viser det seg at triggerpunkter er vanligst hos kvinner mellom 30-50 år. Det har også vist seg at de med stillesittende arbeid oftere rammes enn de som har et fysisk arbeid.
De musklene som rammes oftest av triggerpunkter er skulder, bekken og tyggemuskulaturen. De vanligste påvirkede musklene i disse områdene er m. trapezius pars descendens, m. infraspinatus, m. sternocleidomastoideus,
m. levator scapulae, m. quadratus lumborum og gluteus minimus.


Årsaker
De vanligste årsakene til aktivering av triggerpunkter er:
• Akutt overbelastning av en muskel.
• Langvarig uttrøtning av en muskel.
• Segmentell dysfunksjon i ryggraden eller annen leddpatologi.
• Trekk og / eller kulde.
• Rask aktivering av en muskel, framfor alt i dens maksimalt forkortede tilstand.
• Å holde en muskel maksimalt forkortet over lengere tid.
• Andre triggerpunkter.
• Trauma.
• Viscerale sykdommer.
• Stress
Behandlingsmetoder
Det finnes i dag et stort antall ulike behandlingsmetoder for å behandle triggerpunkter:
• Massasje.
• Muskelpressur.
• Muskeltøying.
• Lokal varme
• Kombinasjon av massasje, muskelpressur, muskeltøying og lokal varme.
• Kjølebehandling i kombinasjon med muskeltøying.
• Bindevevsdrag kombinert med muskeltøying.
• Ultralydsbehandling
• Kombinasjonsterapi med ultralyd og strøm.


TØYING/STRETCHING:

Tøying av muskler er en viktig del av behandlingen. Effekten av denne type behandling er smertelindring, økt bevegelsesutslag, avslapping i muskulaturen, samt økt styrke i den forkortede muskel. Muskeltøy brukes også for å rehabilitere eller forebygge muskelskader. Ved muskeltøying benyttes blant annet teknikker som passiv og aktiv PNF - proproceptiv neuromuskulær facilitering og INF - interoceptiv neuromuskulær facilitering.
Det er veldig vanlig at Naprapaten gir stretching øvelser for å øke bevegelsesutslaget i eit ledd. Det mange spør om då, er kor lenge og kor masse en skal tøye iløpet av en dag. Det som forskning viser er at skal en opprettholde en viss fleksibilitet så må en tøye kvar dag. Også må ein minst holde strekket i 40 sekund og gjere dette 3 ganger på hver muskel. Då vil en oppleve økt fleksibilitet etter en periode.


MASSASJE:


Det en normalt vil oppnå med massasje er en økt muskulær avslapping, men de seneste års forskning viser også at det gir et økt velbefinnande, smertelindring og reduksjon av stress. Dei fysiologiske mekanismene er kort forklart den såkallede port-teorien/gate-control der en med massasje stimulerer reseptorer for berøring, som i sin tur gir en hemming av smertesignaler, dels en utskillelse av kroppsegne smertelindrende substanser, endorfiner, men også en økt utskillelse av hormonet oxytocin.


Ergonomisk rådgivning:
Ergonomi kan på en enkel måte forklares ved at man tilpasser arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø til mennesket, ikke omvendt. Målene er å legge forholdene vel til rette for et bra arbeidsmiljø, slik at det ikke oppstår helsemessige skader eller ulemper.
Dårlige ergonomiske løsninger på arbeidsplassen er en vanlig årsak til blant annet nakke-, skuldre- og ryggproblemer. Det er ofte bare små justeringer som skal til for å unngå disse problemene. Mange har allerede brukbart utstyr, men utstyret er dessverre ofte feil innstilt. Det er også viktig å gjøre de ansatte oppmerksomme på de feilene de selv gjør ved sin arbeidsplass.
Som naprapat jobber man alltid mot å finne årsaken til pasientenes problemer. Dersom pasienten har fått problemene sine på grunn av arbeidsplassen vil den manuelle behandlingen bare ha kortsiktig effekt. For å få bukt med problemet må man ta bort årsaken, i tillegg til å behandle de problemene som har oppstått.

Trening
Som et supplement til behandlingen anbefaler ofte naprapaten egne hjemmetøyninger og treningsøvelser. Treningen kan være helt spesifikke styrketreningsprogram. Hvor omfattende treningsrådene blir avhenger av pasientens plager, motivasjon, interesser og fysiske form. De muskeltøyningene som blir gitt er spesifikke for hver enkel muskel. Treningen og hjemmeøvelsene virker også forebyggende for å unngå tilbakefall, og kan for eksempel være spesifikke styrke/stabiliseringsøvelser for djup mage og rygg muskulatur, såkalla kjernemuskulatur.


Naprapati

innebærer å diagnostisere, behandle og rehabilitere ulike smertetilstand og funksjonelle problem i rygg, ledd og muskler.

Som naprapat

setter man effektivitet i fokus når det gjelder å få en pasient rehabilitert etter at skaden er oppstått.

Kom i gang

Et besøk hos en naprapat kan være akkurat det du trenger. Her på siden kan du lese om hva en naprapat kan tilby av tjenester og hva et besøk hos en naprapat går ut på.

Les mer

Hva behandles?

  • Muskler
  • Ledd
  • Sener
  • Leddbånd

Les mer